Nå tror jeg ikke at jeg klarer en lengre bloggpause. Den har rett og slett vart lenge nå, og dessuten har jeg tatt meg selv i å tenke ut ulike temaer til fremtidige blogginnlegg.
Noen som husker innlegget jeg postet før vinterferien? Uansett; Det var få som hadde hørt om tvserien Skins, så nå skal jeg jammen meg skrive en aldri så liten anbefaling.
Skins handler om en gjeng britiske ungdommer som alle sliter med sitt. Noen sliter med spiseforstyrrelser, andre med å ikke få aksept fra foreldrene. Midt oppi alle disse problemene følger vi dem inn i en verden fyllt med alkohol, narkotika og sex. Hovedpersonene er spesielle på hver sin måte, men man klarer ikke å unngå å bli glad i dem fordi de alle er så søte på hver sin måte. Det som er så spesielt med Skins er at alle hovedpersonene blir erstattet med nye mennesker etter to sesonger, og det er etter min mening veldig bra for da slipper man å gå lei av dem.
Har du sett Skins? Hva synes du om serien?
25. februar 2010 kl. 08:34
Jeg er helt tom. Jeg føler meg som en nøytral dott som ikke er i stand til å velge standpunkt i en sak. Jeg har så lyst til å blogge – servere gode blogginnlegg med fine bilder på rekke og rad gjerne flere ganger for dagen, men jeg får det ikke til. Jeg har mange fine ideer til bilder og headere i hodet mitt, men jeg har problemer med å sette tankene og ideene ut i live. Jeg vil skrive fine blogginnlegg som gir dere som leser bloggen min en god følelse når dere krysser ut vinduet, men jeg vet ikke hva jeg skal skrive.
Jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal være på denne bloggen. Jeg vil ikke være personlig fordi jeg vet familie og venner leser bloggen, og jeg vil ikke at folk skal vite hva jeg føler og hvorfor jeg føler det. Jeg sliter med å finne den gylne middelveien mellom personlig og upersonlig.
Inntil jeg finner ut av disse tingene, tar jeg en bloggpause. Jeg vet ikke når jeg kommer tilbake. Det kan ta en dag, en uke, en måned osv. Mest sannsynlig blogger jeg for fullt om noen dager fordi jeg alltid finner inspirasjon til å blogge etter å ha skrevet et “Jeg tar en pause”-innlegg.
17. februar 2010 kl. 05:30
Bestilte boksen på hmv.com til under 200 kroner. Det er det jeg kaller et kupp! Gjett hva jeg skal se på i vinterferien da?
15. februar 2010 kl. 03:53
Nå er det lenge siden jeg har blogget. Grunnen til fraværet er på grunn av sinnsykt mye skolearbeid og generelt mye å gjøre på fritiden. Jeg har brukt nesten alle timene av helgene i håndballhallen og dømming, og jeg vet jo hvor sinnsykt kjedelig det er å lese om akkurat det.
Til tittelen: My Heart is Yours av Didrik Solli-Tangen. Eller My Hard is Yours som så mange liker å påstå at han synger. Jeg må nesten le av all kritikken. Den er patetisk og usaklig. Det er stor forskjell på å uttale heart og hard. Didrik har en amerikansk uttale og da er det en selvfølge at han ruller på R og så vidt uttaler T. Hvis man hører etter, så synger han faktisk heart. Didrik virker som en herlig fyr, han er flott å se på og sist men ikke minst; han har en nydelig stemme. Sangen er fin – den når ikke til topps i finalen, men sikrer seg en plass blant topp ti.
Selv stemte jeg på Yes Man av Bjørn Johan, men brydde meg ikke om hvem av de fire gullfinalistene som gikk videre fordi de er alle dyktige, og alle bidragene var fantastiske. (Ja, jeg har funnet ut at Dragontower ikke var så ille..) Didrik trakk det lengste strået og fikk flest stemmer. Det som er så jævla trist er at Janteloven ligger over Norge som et tungt teppe. I Norge har man ikke lov til å se ut som en gud og faktisk ha et fantastisk talent uten at noen misunnelige mennesker skal sitte å rakke ned på en – i dette tilfellet My Hard is Yours. At voksne mennesker kan være så barnslige er så flaut.
3. februar 2010 kl. 07:29
Jeg har fullstendig skrivesperre for tiden. Orker egentlig ingen ting heller. De siste dagene har gått med til to byturer til Trondheim på religionstur og utdanningsmesse. Religionsturen var helt grei. Ble sykt provosert av islam og ville helst slå hodet i veggen hver gang kjerringa klarte å vri seg unna spørsmålene våre og heller fortelle oss at vi alle er født muslimer. Seriøst, jeg har aldri vært med på noe så nedverdigende i hele mitt liv – ikke nedverdigende for meg, men for kjerringa som dreit seg like jævlig hver gang hun sa Allah etterfulgt av noe annet som for meg virket som en sinnsyk tvangstanke. Hadde ikke nølt med å ringe etter mennene i hvite frakker hvis jeg hadde muligheten. Eller hun dreit seg strengt tatt ikke. Hun var bare sterkt troende, og det er jo kjempeflott for henne. Men det som kanskje var mindre bra var at de fleste gikk ut fra moskeen med enda mer forakt for religionen.
Det positive var at jeg kjøpte meg sko! Det skal sies at det var dyre sko, men de var så sinnsykt verd alle pengene. Gidder ikke å ta bilder. Og så spiste vi amerikansk sjokoladefondant på Egon. Jeg tenker seriøst på den fondanten hele tiden. Eller jeg tenker på mat i generell betydning hele tiden. Nå tenker jeg på wraps med tacokjøtt.
Var på utdanningsmesse i dag. Fikk så mange brosjyrer at hadde papiret vært trær, hadde jeg nå vært i besittelse av en hel skog. Jeg var egentlig fornøyd med dagen da jeg fikk snakke med en fyr som studerte jus i Bergen. Ellers ble resten av dagen brukt flittig til å stjele én penn fra hver stand og være med på flest mulig konkurranser.
Jeg har forøvrig fremføring av forretningsplan i entreprenørskapen i morgen med spørsmål etterpå. Jeg har ikke en gang begynt å lest. Må vel begynne nå. Skal bare se Hotel Cæsar først. Jeg har faktisk ikke sett Cæsar på noen dager, så nå skjønner jeg sikkert ikke en dritt. Null bilder i dette innlegget grunnet latskap fra min side. Håper noen gidder å lese uansett. Jeg har ikke vært så negativ på bloggen på evigheter. Herreminhatt!
30. januar 2010 kl. 10:55
27. januar 2010 kl. 03:14
På mandag fikk jeg en skikkelig gladnyhet av læreren min i entreprenørskap. Klassen har blitt valgt ut til å dra til Odense i Danmark på Fair Trade-messe! Vi får hele turen sponset av Ungt Entreprenørskap, men noe skulle vi egentlig betale selv. MEN skolen skal muligens betale mellomlegget som betyr at vi drar til Danmark gratis! Jeg fant også ut at Danmarks største shoppingsenter ligger i Odense og akkurat denne ekstra lille gladnyheten var jo toppen av kransekaken. Eller plommen i egget, kirsebæret på toppen, prikken over i’en og så videre.
Det mest ironiske var jo at jeg hadde tenkt på en utenlandstur lenge og at jeg hadde brukt store deler av mandagen til å lete etter billige flybilletter til London. Jeg håper det blir London-tur på meg også, men jeg kan vel ikke få alt i pose og sekk.
Se så fint! Jeg gleder meg noe sinnsykt akkurat nå. Tenk alle bildene jeg skal ta!
25. januar 2010 kl. 08:52
Siden jeg har så sinnsykt med fritidsproblemer for tiden, tenkte jeg å være med i enda en fotokonkurranse. Det er Ida- Marie som har den, og konkurransen er sponset av www.tvspelsweb.se.
Temaet er vann, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har peiling på vannbilder, men man må jo prøve! Og så skulle bildet være i en spesiell størrelse, men her må jeg innrømme at jeg ikke har peiling på hvordan man endrer størrelsen på bildene i Photoshop Elements og derfor stemmer ikke størrelsen. (Og så klikker iPublish som VANLIG. Hvilket betyr at siste avsnitt er understreket.)
24. januar 2010 kl. 07:41
- Jeg sover med vekkeklokken i nattbordskuffen fordi jeg ikke klarer å høre på tikkingen når jeg prøver å sove.
- Jeg har utviklet en skikkelig neglelakkfetisj, og nå gleder jeg meg til vårkolleksjonene kommer til butikkene slik at jeg kan kjøpe noen nye farger.
- Jeg er skikkelig gjerrig. Jeg sparer til noe hele tiden, og akkurat nå sparer jeg til iPhone og macro-objektiv.
- Jeg har en kanin som heter Tassen, men jeg kaller ham som regel bare pus eller pjuskeluskeduskepus.
- Jeg brukte hele sommerferien 08 til å male bilder og selge dem for å få råd til å kjøpe meg en MacBook Pro.
- Jeg er en skikkelig historienerd. Historiske eventer har en tendens til å lagre seg naturlig i hodet mitt.
- Jeg kan til tider ha skikkelige humørsvingninger, noe som har ført til at bekymrede lærere har spurt om jeg er manisk depressiv og om jeg har det bra hjemme. Jeg er ikke manisk depressiv – bare utrolig morgengretten og jeg har det kjempebra hjemme hvis noen lurte.
Nå skal du si én ting om deg!
